Mine siste ønsker 27.08.18

Mange opplever det som både viktig og naturlig å snakke med advokaten sin om forestående død og testamentering. Samtidig opplever helsepersonell at det ofte er svært vanskelig å samtale om pasientens ønsker for livets siste dager. Hvorfor er det slik?

Med alderen øker risikoen for sykdom som er livstruende eller livsforandrende. Den samme sykdommen kan også gjøre at vår beslutningsevne går helt eller delvis tapt. Hvordan kan helsepersonellet da gjøre valg for pasientens siste dager dersom de på forhånd ikke har lyttet til pasientens ønsker? Forhåndssamtaler kan være en måte å bidra til å avklare pasientens egne ønsker. En relativ fersk studie viser at geriatriske pasienter synes å være svært positive til at helsepersonellet tok opp temaet om livets siste dager (Friis og Førde 2015).

Arrangementet er et samarbeid mellom Medisinsk-filosofisk forum Sør og Klinisk etikk-komité ved Sørlandet sykehus HF. Møtet er også en markering av at Pål Friis har gått av med pensjon.

Innledere:
Reidun Førde. Professor ved Senter for medisinsk etikk ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo

Pål Friis. Geriater, pensjonert overlege ved medisinsk avdeling i Kristiansand, tidligere klinikksjef ved Medisinsk klinikk og tidligere leder av Klinisk etikk-komité ved Sørlandet sykehus HF.

Tid: Mandag 27.08.18 kl 19:00
Sted: Håndverkeren
Billettpris: 100,-

Foto: Hentet fra Pixabay (CC 0 Creative Commons)

Les mer

• Facebook-event
• Forhåndssamtaler med geriatriske pasienter Pål Friis og Reidun Førde i Tidsskriftet for den norske legeforening, 2015
• Prosjektet: Forberedende samtaler i sykehjem Reidar Pedersen og Reidun Førde med flere.

Reklamer

07.05.18: Robotene kommer

Kunstig intelligens i helsevesenet

Tid: Mandag 07.05.18 kl 19-21
Sted: Håndverkeren
Inngangsbillett: 100,- (betales i døren)

Kunstig intelligens tar over oppgaver med en rasende fart. Datamaskinene kjører biler, båter og tog. De handler aksjer på børsen og analyserer musikk og fotografier. Nå er de er på vei inn i helsevesenet også.

Kunstig intelligens gir nye muligheter for å stille diagnoser og planlegge behandling. Blir leger og annet helsepersonell overflødige? Vet vi hva som skjer når robotene tar over? Hva gjør vi hvis den kunstige intelligensen forteller oss mer om framtiden enn vi ønsker å vite?

Innledere:

Morten Goodwin er førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved Universitetet i Agder. Han er tilknyttet CAIR (Senter for kunstig intelligens).

Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi ved Universitetet i Agder, og er også tilknyttet CAIR (Senter for kunstig intelligens).

Les mer

• CAIR (Centre for Artificial Intelligence) ved Universitetet i Agder
• The more machines learn, the less we shall grasp, artikkel av Niall Ferguson

ADHD? (13.11.17 kl 19-21)

Tid: Mandag 13.11.17, Kl. 1900-2100
Sted: Håndverkeren, Rådhusgaten 15, Kristiansand sentrum
Billetter: 100,- (i døren)

ADHD er en relativt ny diagnose som det har blitt mye oppmerksomhet rundt de siste 20 årene. Diagnosen beskriver barn som lider av konsentrasjonssvikt, hyperaktivitet og impulsivitetsvansker. I tillegg sliter mange barn med følgevansker og skoleproblemer, som ofte er et resultat av vanskene med å konsentrere seg eller hyperaktivitet.

ADHD har den siste tiden blitt en ny barnesykdom. Rundt 3 prosent av alle barn i Norge blir diagnostisert ifølge Folkehelseinstituttet, et tall som nærmer seg tallene fra USA. Av disse blir ca. 11000 barn behandlet med sentralstimulerende medikamenter. Likevel opplever bare to tredjedeler av barn som blir diagnostisert å ha symptomer på ADHD som voksen.

Forskning viser at det er store forskjeller regionalt i Norge og internasjonalt når det gjelder diagnosen. I Vest Agder blir ca 1,1% av barn diagnostisert, mens tallet er så høyt som 3,5% i Aust Agder. I USA blir ca 5% av alle barn diagnostisert, mens tall fra Frankrike viser at kun 0,5% av franske barn får diagnosen.

Hvorfor er det så store forskjeller mellom regioner og stater? Hvorfor skal vi medisinere barn som er ukonsentrerte og urolige med sentralstimulerende medikamenter? Er ADHD et kulturelt fenomen? Sykeliggjør samfunnet en normal barndom ved å bruke slike diagnose eller er diagnosen et nødvendig verktøy for å forhindre at barn faller ut av skolen?

Innledere

Gunnar Oland Åsen er psykologspesialist og enhetsleder ved Akutt-ambulant enhet ved ABUP, SSK og har jobbet innenfor feltet barn og unge i over 30 år.

Kirsten Djupesland er psykiater og overlege ved poliklinikken på ABUP, SSK og har lang fartstid innenfor både diagnostisering og behandling av barn med AD/HD.

Werner Nebelung er psykologspesialist ved Poliklinikken i ABUP, SSA og har lang erfaring fra arbeid med barn og unge, og deres familier, med AD/HD.

Cinemateket: Amour

Cinemateket: Amour (2012) 18. oktober kl 1800.
Sted: Aladdin kulturhus, Kongens gate 6, Kristiansand

«He loved doing house calls more than anything else, for they were social and sociable as well as medical, would allow him to enter a family and home, get to know everybody and their circumstances, see the whole complexion and context of the condition. Medicine for him was never just diagnosing a disease, but had to be seen and understood in the context of patients lives. The particularities of their personalities, their feelings, their reactions.» – Oliver Sacks om sin far i boken «Onkel Wolfram»

Faget medisin handler om diagnoser og behandling, men det handler også om menneskeliv. Mennesker blir rammet av akutt eller kronisk sykdom som kan snu opp ned på livet. I Amour får vi se inn i leiligheten og livene til et eldre ektepar som får livsbetingelsene totalt forandret av et hjerneslag og utviklingen av demenssykdom.

Det blir et kort innledningsforedrag før filmen.

AMOUR (2012)

Regi: Michael Haneke, Frankrike/Østerrike, 2012
Med: Jean-Louis Trintignant, Emmanuelle Riva, Isabelle Huppert, William Shimell,
Fransk tale, norsk tekst, 127 min. Digital kinofilm.

Georges og Anne er et harmonisk par i 80-årene som bor i en leilighet i Paris. De er velutdannende, pensjonerte musikklærere. Deres datter bor i utlandet med sin familie. Plutselig rammes Anne av slag, som fører til at hun utvikler demens. Den sterke kjærligheten mellom dem settes etterhvert på harde prøver.

Takket være noen ekstraordinære skuespillerprestasjoner vant Michael Hanekes «Amour» både Gullpalmen, Golden Globe og Oscar for beste fremmedspråklige film. Georges spilles av Jean-Louis Trintignant, som også har en sentral rolle i Kieslowski-filmen «Rød». Emmanuelle Riva, som spiller Anne, er mest kjent for sin rolle i klassikeren «Hiroshima mon amour», men har også et helt liv i film og teater bak seg. I rollen som deres datter finner vi Isabelle Huppert, som tidligere hadde spilt i Haneke’s filmer «Pianolærerinnen» og «Ulvetid».

Filmvisningen er et samarbeidsprosjekt mellom Medisinsk-filosofisk forum Sør og Cinemateket.

For mye medisin

Illustrasjon: Creative Tail (https://www.creativetail.com/), WikiMedia Commons. (CC BY 4.0)

Moderne medisin har trengt stadig dypere inn i menneskekroppen. Vi kan diagnostisere og behandle stadig flere tilstander. Vi kan måle og veie og sortere mer presist enn noen gang tidligere. Men kan det bli for mye medisin?

En stadig økende bevegelse i helsevesenet peker på ulempene ved overdiagnostikk og -behandling. For mye medisin kan være uøkonomisk og i mange tilfeller også direkte skadelig. Et av verdens største medisinske tidsskrifter British Medical Journal har kjørt «Too much medicine» – «For mye medisin» som et sentralt tema i flere år. I USA har kampanjen «Choosing Wisely» utfordret til å stille spørsmålstegn ved diagnostiske tester eller prosedyrer som kan være lite nyttige eller skadelige.

Vi har invitert Gisle Roksund til å fortelle om farene ved overdiagnostikk og overbehandling. Hva er egentlig galt med litt for mye medisin?

Mandag 18.09.17
Tid: Kl. 1900-2100
Sted: Håndverkeren, Rådhusgaten 15,Kristiansand sentrum
Billetter: 100,- (i døren)

Innleder:

Gisle Roksund er spesialist i allmennmedisin ved Klosterhagen legesenter i Skien. Han har vært aktiv debattant om overdiagnostikk og overbehandling.

Les mer

• Gisle Roksund: Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise.
• Gisle Roksund: Overdiagnostikk – norske allmennleger viser vei
• Gisle Roksund: Vi sykeliggjør selve livet
• Gisle Roksund: Den moderne Ulysses
• Choosing Wisely American Board of Internal Medicines prosjekt for å gjøre kloke valg i medisinen.
• lessismoremedicine.com Jessica Otte’s nettside om overdiagnostikk og overbehandling

På helsa løs

Foto: «Migrant Mother», Dorothea Lange, 1936. Library of Congress [Public Domain] via Wikimedia Commons.

Mandag 06.03.17
Kl. 1900-2100
Sted: Håndverkeren, Rådhusgaten 15, Kristiansand sentrum
Billetter: 100,- (i døren)

Bor du på Grim eller på Prestheia? Har du høy eller lav inntekt? Visste du at ditt bosted, din økonomiske situasjon og utdanningen din også sier noe om din risiko for sykdom og tidlig død?

Norge ligger øverst på FNs levekårsindeks. Vi er blant landene i verden som har høyest forventet levealder ved fødsel og lavest barnedødelighet. Bak disse tallene skjuler det seg likevel store sosiale forskjeller i helse. En artikkel i Fædrelandsvennen i 2015 presenterte forskjellene mellom ulike bydeler i Kristiansand kommune.

Fattigdom er en spesielt viktig faktor. Nesten 10% av Norges befolkning lever med vedvarende lav inntekt ifølge Folkehelseinstituttet. Forskning viser tydelig at lav inntekt gir stor risiko for fysiske og psykiske helseproblemer. Hva kan vi gjøre for å utjevne helseforskjellene i byen og landsdelen vår?’

Innledere:
Anne Brita Thorød er førstelektor ved Universitetet i Agder. Hun har i sin karriere fokusert på psykososialt arbeid for barn og unge og har forsket på barnefattigdom og hvordan dette påvirker liv og helse.

Eirik Abildsnes er postdoktor fra Universitetet i Bergen og assisterende kommuneoverlege i Kristiansand. Han har sitt kompetansefelt på samfunnsmedisin og har skrevet en rekke artikler om hvordan levekår påvirker helse og livskvalitet.

Kathrin Pabst er leder for fagseksjonen ved Vest-Agder-museet. Hun har det siste året jobbet med utstillingen: «Ikke bare greit? Om å være fattig på Sørlandet». I denne anledning har museet intervjuet 13 mennesker som er berørt av fattigdom på Sørlandet i dag.

Lenker

• Hvorfor dør så mange menn på Grim Vest? Fædrelandsvennen, 13.04.2015. 
• HDir: Folkehelsearbeid i kommunen. Sosial ulikhet i helse.
• Vest-Agdermuseet: Ikke bare greit. Om å være fattig på Sørlandet.
  
• Folkehelseinstituttet: Sosiale ulikheter i helse

Protestfestivalen 2016

​

Vi vil bare informere om noen arrangementer under Protestfestivalen 2016 som kan være av spesiell interesse for de som går på møtene til Medisinsk-filosofisk forum Sør: 

DEBATT: ULIKHET-Underklasse-utrygghet-utenforskap-uhelse: Nordens framtid 06.09.16 kl 1800

Utdeling av Skamløsprisen ved «Sex og samfunn» 08.09.16 kl 20.

FILM – SKAM: Tung jakke. Om livet med bipolar lidelse 11.09.16 kl 1310

FILM – SKAM: Å miste en verden Om å vokse opp med en psykisk syk mor. 11.09.16 kl 1250

FILM – RELIGION: Mitt siste ønske. Hvordan ville du ønsket å dø hvis du var uhelbredelig syk. 11.09.16 kl 1635

Dette er bare et utdrag av arrangementer med medisinsk tilsnitt. Det er også mange andre interessante arrangementer på Protestfestivalen 2016. Sjekk ut Facebook-siden og nettsiden deres for mer.